Den massive fjellformasjonen Åkerneset vil en dag rase ut i Sunnylvsfjorden. Det er ikke spørsmål om, men når. Geologen Kristian Eikjord og hans familie er iferd med å flytte fra Geiranger, når det blir fare på ferde.
Konseptet for filmen er ikke original og sjangeren er velbrukt.
Virkelighet i kjente omgivelser
Det som er annerledes er at filmen er norsk og det er basert på kjente omgivelser. Enten sett på mange postkort eller med egne øyne. Med sine vakre natur, massive fjell og en drivende setting av regissør Roar Uthaug, som har blitt på god på å lage uhyggelig film. Vel vitende om at raser fjellet eller deler av dette ut i fjorden, vil det bli en massiv katastrofe.
På flyttefot aner Eikjord at ikke alt er som det skal og vil til bunns i dette. For døve ører. Familien er splittet, for på jobb i Geiranger er kona Idun og sønnen Sondre. Men yngstedatter Julia er med sin pappa et godt stykke unna.
En slags bisetting i filmen. En familie som ikke helt fungerer og har flere fronter. Samtidig som det kjempes en kamp mot tiden, byråkrati og advarsler som ignoreres av alle. Helt til det nærmest er forsent.
Flott og fryktelig
Den svimlende naturen og kameraføringen er nydelig. Det er blendende, vakkert og godt satt sammen. Minuset og problemet er at det går vel mye tid til å få frem historien i filmen. Lyden og effektene er det derimot ikke noe å si på. En varslet katastrofe tar ikke feil og så bryter helvete løs. I form av massive flodbølger på 80 meter som knuser alt i sin vei.
Ødeleggelsen av Geiranger vies ikke mange sekundene. Men vått heltemot, kollegaer som ofrer seg for hverandre og en mann som kjemper en desperat kamp. For å redde sin familie fra den sikre død på et oversømt hotell. Det er fryktinngytende, voldsomt og holder god nok katastrofestandard.
Litt for fort
Man kan nesten rive seg i håret over at ingen vil høre på geolog Kristian Eikjord eller hvor dårlig beredskapen èr. Samspillet mellom Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner er bra. I de våte scenene er det også flere av skuespillerne som virkelig skinner. Problemet her er at tyngden står ikke helt i stil med filmens handling. Det hele er over litt for fort
Bølgen innfrir delvis. Rett og slett fordi det tar tid å bli kjent med familien og deres historie. Mens det samtidig er en effektdrevet setting der antiklimaks bare venter. Det tar for langt tid før det blir action.
Stigningskurven er for ujevn. Desverre. Allikevel er det jevnt over en godkjent katastrofefilm, men man spør seg: når vil dette skje? Og blir det like ille?
Terningkast: 3 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 16. februar 2018, 20:00.
Den ble oppdatert 06. september 2018, 23:00.
