Krig og barnefilm er normalt ingen god match. «Flukten over grensen» er derimot et litt annerledes «dyr». Det er historien med milde virkemidler og samtidig et sterkt budskap. BÃ¥de som tematikk i seg selv og den underliggende symbolikken.
Fire små barn er på flukt fra tyskerne og vet at de kun kan stole på hverandre.
PÃ¥ flukt
Året er 1942 og julen står på dør. Sarah og Daniel er jøder, de skal sendes ut av landet. I kjelleren til Otto og Gerdas familie har de søkt tilflukt. Skalkesjulet er sprukket og foreldrene blir arrestert. Hva nå? Gerda bestemmer seg for å ville hjelpe sine nye venner. Broren Otto er noe mer motvillig og opplever på samme tid en dragning mot NS.
Rasisme, rett og galt, moral og moralske dilemmaer vaker på overflaten konstant. Fetteren Per får fart på alle fire og en hesblesende flukt begynner. Hvem kan de stole på? Og fokuset på at barn ikke har gjort noe galt og at folk er folk uansett er en lærdom som må trekkes av denne filmen.
Liv og død
Gråsonene i filme er mange og for niåringer er dette helt klart en film på grensen til det skremmende. Blant de tyske soldatene så finnes det snille og det finnes medhjelpere som er snille og de som er angivere. Tillit, vennskap og nærhet som en helt spesiell situasjon fremtvinger. I vår tid kan det ofte virke fjernt og ikke spesielt relevant. Pedagogikk og spenning side om side.
Flukten igjennom en snøkledd skog, droneperspektiv og bevæpnede soldater med glefsende hunder hakk i hæl. Det èr halsbrekkende og her står det mellom liv og død.
Dette er en spenningsfilm og samtidig en barnefilm såvel som familiefilm som vil favne mamma, pappa, tante, onkel, bestemor og bestefar. For historien om frykt og mot hos små mennesker er nær, gripende og ekte på èn og samme gang. Basert på historiske hendelser vi aldri må glemme.
Skuespillet: det er lett å hevde at replikkene kan virke litt stive og oppkokt. Men dette er barn i 10-14 års alderen som ikke er varme nok foran kamera enda. Så det får heller være. Anna Sofie Skarholt gjør spesielt sin rolle som Gerda på en sjarmende måte. Bo Lindquist-Ellingsen, Samson Steine og Bianca Ghilardi-Hellsten gjør også en god innsats.
Det visuelle: Droner som filmer sitt perspektiv og landsby, bygd, varme farmer og trygg kameraføring gir en nær og ektefølt film. Regissør Johanne Helgeland får frem poengene med milde og samtidig dramatiske virkemidler.
Stemningen: er akkurat såpass dramatisk som en spenningsfilm og familiefilm om et tema, som krig bør være. Ottos lojalitet eller ei er vektskålen som legger litt ekstra trykk og spenning på det hele.
Konklusjon: Dette er en sterk film om et alvorlig tema som ikke kan tulles bort og det sees fra barns øyne og ståsted. Den vil gjøre mer enn tilstrekkelig nok inntrykk på både barn og voksne. Kanskje er dette en av de mest vellykkede norske filmene i 2020 og ellers.
Terningkast: 5 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 02. mars 2020, 23:00.
Den ble oppdatert 21. mars 2020, 01:00.
