Metroen er en avløper av jernbanen. Den kom første gang i bruk i 1813. Mens verdens byer ble til og veksten begynte på 1870-tallet. Man forstod da at et mer effektivt transportmiddel som bandt byer sammen, måtte til. Stikkord var: høy kapasitet og servicefrekvens.
Det var slik metroen ble til. Den finnes gjerne i tett befolkede storbyer og og områder.
Skiller seg ut:
• Metroen har mange navn.
• De mest kjente er: Metro, Tube, T-bane, U-Bahn eller Subway.
• Metro skiller seg ut fra andre transportyper.
• Fordi den ikke deler linje med noen.
• Metroen er for det meste høyregående.
• Det meste av driften foregår under bakken.
• Buss, trikk eller tog vil aldri være like effektivt.
• Avgangene er hyppige og ofte nede i fem minutters intervall.
Annen struktur:
• Jernbanen trafikkrer ofte på lengre strekninger.
• Det betyr mer åpen mark og driftsforstyrrelser.
• Metroen trafikkerer i forstadene og bybildet.
• Skinnegang, topografi, tunneler og stasjoner er annerledes bygget.
• De kan takle mer trafikk og høyere frekvenser.
• Strukturen er annerledes og mer moderne.
I begynnelsen:
• Var tanken bak det hele en stormetropol.
• Det spilte inn for metroens tilblivelse.
• I London begynte utviklingen i 1863.
• Det skulle bli verdens første metrosystem.
• Den spesielle byggeteknikken ga tubeformede tunneler.
• Derav kom klengenavnet «The Tube».
• Dampdrevne lokomotiv trafikkerte i begynnelsen.
• Etterhvert kom togmateriale som bråket og forurenset mindre.
• Moderne skinnegang som ga lavt strømforbruk, kom.
Ideen spredte seg:
• Neste ut var New York City.
• Dampdrift ga dårlig luft og ubehag ved å oppholde seg på stasjoner.
• Det ble besluttet å bygge et system dels over bakken.
• I 1868 ble den første høybanen åpnet.
• Den løste mange problemer. Men ikke alle.
• Systemene var sårbare for strømbrudd.
• Etter kom Berlin med Berlin U-Bahn og så Paris med Paris Metro.
• De overnevnte byene slet med mange strømbrudd.
• For å omgå problemene tok man i bruk diseldrevne arbeidstog.
• Ideen om et metrosystem spredte seg som ild i tørt gress.
Det var starten på en helt ny tid i verden og sikker kilde til vekst såvel som økonomisk vekst.
