For en eventyrlig ferd dette var. I 1947 ble en krigstrett verden vitne til at eventyreren Thor Heyerdahl fikk til det ingen trodde var mulig. Med en viljestyrke av stål og evne til å dra andre med seg, så ble all skepsis og tvil motbevist.
For det var litt av en reise over et krevende hav, en gjeng blonde barske nordmenn bega seg ut på.
Innbitt tro
Heyerdahl var helt klar i sin revolusjonerende teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Amerika. Det sto derimot stikk i strid med de allerede etablerte teoriene. Hvilket ikke akkurat bidro til særlig velvilje for økonomisk støtte. Men det ga tilslutt resultater. Etter endeløs trasking i New Yorks gater, så brakte det en ung eventyrer og Herman Watzinger sammen.
For å bevise at teorien holdt mål, så bestemte han seg for å teste det selv ut i praksis. Noe som ble regnet som uhørt. En farefull ekspedisjon ble født til live. Seks unge menn som ikke kjente hverandre fra før av. Hvis kun èn av dem kunne seile og navigere, så ble en basalflåte bygd. Den fikk navnet etter solguden Tiki.
Alt og alle kunne ofres, teorien skulle testes uanset. Thor Heyerdahl sitt klare budskap var: Tro, så blir det slik. Befriende og rett i hjertet. Her skulle han ha rett, han var sjefen og det meste dreide seg om nettopp han. Egosentrisk ja, men samtidig nødvendig i en helt ekstrem setting. 8000 kilometer skulle tilbakelegges.
Virkeligheten
Mye er blitt sagt om filmen og det får så være. Media om det. Med sine ulikheter såvel som likheter,
er dette noe som har skjedd. Det èr virkelighet og en historisk bragd. Norge, Peru, USA og Polynesia,
ja med halve kloden som åpen scene. Slik ble denne personlige historien et viktig dokument for all ettertid.
Nærkontakt med hai, farlige episoder, tvil, fortvilelse og glede. Med sine effekter, deilige farger og storslagenhet, så setter filmen følelsene i sving hos publikum. Kon-Tiki er noe som sitter i de aller
fleste av oss sin ryggmarg. På en eller annen måte.
Turen forandret menneskene som var på den for all fremtid. Det umulige var mulig. Denne filmen er rett og slett pensum og en norsk klassiker.
Skuespillet: Pål Sverre Hagen står frem som en karakterskuespiller og kler rollen som en ung Thor Heyerdahl til fingespissene. Jakob Oftebro, Gustav Skarsgård og Anders Baasmo Christiansen leverer også. I denne filmen så leverer alle.
Det visuelle: Med halve kloden som sin scene så blir dette spennende, vakkert og helt enestående. Nesten så vi blir i ett med 1947 og hvordan det var. Noe som betyr og vitner om godt filmhåndtverk.
Stemningen: kunne publikum nærmest kjenne på fra start til slutt. En svært strabasiøs og farefull ferd som få ville gjennomført i 2012 eller noen tid senere. Ikke alt er autentisk, men mer enn nok til at dette virkelig holder.
Konklusjon: er at dette er en viktig film og en kvalitetsfilm. For alle aldre i alle tider. Bragden er ekte Stripa digger det faktumet at skeptikerne faller som fluer eddikblandingen. Dette har skjedd, dette èr fakta og en bragd på nivå med månelandingen i 1969.
Terningkast: 6 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 05. juni 2020, 20:00.
Den ble oppdatert 05. juni 2020, 20:10.
