Det har tatt sin tid for «No Time To Die» Ã¥ komme pÃ¥ kino. Men ikke engang en pandemi kunne stoppe Agent 007. Med Daniel Craig i hovedrollen for siste gang. En 60 Ã¥r lang tradisjon styrer pent unna virus, skandaler i Amerika og fy fy over hele fjøla.
Det er James Bond, slik vi kjenner han. PÃ¥ godt og vondt.
Seig start
Det er alltid litt rart å takke av en skuespiller som James Bond. Daniel Craig slutter seg nok til en rekke med Timothy Dalton, Roger Moore, Sean Connery og Pierce Brosnan. Med uhell på settet, beinbrudd for Daniel Craig og regissør i krangel. Det var kaos på settet og en seig start. Men etterhvert ble det film allikevel med mye nerve.
«No Time To Die» har en setting og en holdning vi ikke har sett siden «Casino Royale» i 2006. Men det har vært hint i «Spectre» og «Skyfall» om nye tider sÃ¥vel som endringer. En yngre Q, ny M og en mørkere atmosfære. Derned sÃ¥ fortsettes det i samme sporet denne gangen.
Ingen idyll
Agent 007 har nå trukket seg tilbake til Jamaica og vil helst leve i ro og fred med Madeleine Swann.
Men det blir en kortvarig idyll, for et bakholdsangrep ut fra intet av Spectre forandrer alt. Dette er filmen som er fullstappet med action, mye ambisjoner, mye krutt og en litt uvanlig story. Det går nærmest i 100 fra start til slutt.
Bond settes rett og slett i situasjoner slik vi aldri før har sett karakteren hans gjøre. Det er unikt og vil stå igjen som et eget kapittel i hele 007-serien. At det hele begynner i Nittedal og Norge synes vi også er artig. Lea Seydoux er tilbake som Madeleine Swann. Barndomstraumer gjennoppleves, gamle og dels tilslørte hemmeligheter kommer for dag.
På kjærlighetsferie i Italia blir det bråstopp. Både for romantikken og for pensjonstilværelsen. Luksus og lange (kjedelige dager) er ikke noe for vår britiske spionhelt.
Full rulle
Definitivt motvillig dras han tilbake i CIAs tjeneste og fÃ¥r drahjelp av den spenstige, smÃ¥nervøse agenten Paloma. En Spectre-fest skal «kræsjes» pÃ¥ Cuba. Hans gamle venn Felix Leiter trenger drahjelp. SupervÃ¥penet «Heracles» mÃ¥ stoppes før det ødelegger menneskeheten. M16-sjefen M stÃ¥r bak dette vÃ¥penet, som i all hemmelighet har blitt dyrket frem.
Et biologisk våpen som ikke bør havne i feil hender. Selvsagt mister de kontrollen når Lyutsifer tar for seg og raider labratoriet der dette har blitt laget. Ikke den mest raffinerte eller mannevonde skurken noensinne. Men derimot er skjulestedet langt mer finurlig. En øy med høyteknologi og bunker, der dommedag lett kan snekres sammen.
Dermed så blir Bond nødt til å slå seg sammen med den nye 007, Moneypenny og en lettere skeiv Q,
Et oppgjør med sin kjærlighet blir det også, hvor en helt ny side av James Bond vises. Familiemannen og pappaen. Tråder skal nøstes opp, slemminger skal stoppes og verdigheten settes høyt denne gangen.
Menneskelighet
Det unike med filmen er at Swann får frem det mer menneskelige i den ellers så glatte og velpolerte Bond, som omsider får tilbake 007-statusen. Men mer sårbar enn noengang før. Liker vi det? Ja, det duger og det er veldig uvant-annerledes. Premissene er annerledes og det er kanskje riktig tid for
James Bond å gi seg. Eller?
Daniel Craigs karakter tar om ikke annet «en for laget» og gÃ¥r ned med sitt flagg til topps. Han gÃ¥r ut av serien med verdighet i behold. SÃ¥ pÃ¥ mange mÃ¥ter blir ikke historien som forventet. Selv slappe og blodfattige «Quantum of Solace» kommer til kort hva annerledeshet anngÃ¥r.
Hva nå? Blir det mer Bond? Hvem overtar isåfall? Enn så lenge: skål, James!
Skuespillet: Daniel Craig viser seg som en langt mer menneskelig utgave av 007 James Bond denne gang og han kler det. Rollen og måten han gjør filmen til sin på, er unik. Ana De Armas er herlig som den lettere småstressa CIA-agenten Paloma. Vi skulle gjerne sett mer av henne.
Ralph Fiennes leverer nok en gang som M. Lashana Lynch derimot fungerer ikke som James Bonds arvtager og hun prøver for hardt på noe som bare ikke kler henne. Stripa er også lite imponerte over politikerfiseringen av rollen til Q. Det blir for dumt og påtatt tidskorrekt. Håpløst trekk.
Det visuelle: Linus Sandgren filmet denne gangen med 65mm IMAX kameraer og settingen fra Nittedal, Jamaica, Cuba og litt her som der er fantastisk. Det fengerer, engasjerer og målbinder kinopublikummet fra star tilslutt. Tross en uvanlig vri sett med Bond-øyne.
Stemningen: Den er intens. «Skyfall» og «Spectre» lurer hele tiden i bakgrunnen med uforløste trÃ¥der som mÃ¥ nøstes og løses. Vel vitende om at denne gangen ender det ikke bra for alle. En mørkere og samtidig med menneskelig, følsom James Bond blir tvunget til Ã¥ ta det utenkelige valget.
Konklusjon: «No Time To Die» er en helt spesiell og en film i James Bond serien. Det finnes ingenting maken. Unikt, spesielt og litt vemodig. Men varene leveres og James Bond ligger nede. For godt?
Det vil bare tiden vise.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Terningkast: 6 av 6
Artikkelen ble skrevet 10. oktober 2021, 21:00.
Den ble oppdatert 10. oktober 2021, 21:30.
