Etter 45 år på scenen og i studio kom beskjeden alle har ventet på en stund. KISS gir seg og legger ut på sin siste turnè (denne gangen for godt). Stripa skal komme med noen betraktninger om dette. På en trist dag for alle blodfans av dette litt mystiske glamrock bandet.
Noen vil tenke at dette er en sen aprilspøk, men det er nok ikke det.
Første forelskelsen
Det var sommeren 1979 og FatZilla var på sommerferie med mamma, familie og det som var. Langt inni skauen og på Hadeland. Der menn var menn og kuer var kuer. Masse skog, mark, gress, grillmat, hytter og sånt. Fetteren hadde en snodig greie (som visstnok het kassettspiller) og ut fra den strømmet det noen toner.
Som fra første øyeblikk satte seg i beinmargen. «Dynasty» het herligheten og godt i minnet sitter ogsÃ¥ discohiten «I Was Made For Lovin You». Da var det gjort, man var fullstendig solgt. Det ble kassettspiller, kassetter, ordet ukepenger og innsats for Ã¥ fÃ¥ dem fikk en ny betydning. Forelskelse rett og slett.
Entrè med et smell
Så fortsatte det med nye somre på feriestedet og etterhvert ble det å nyte musikk hjemme. På walkman med headset. Her snakker vi om entrè av typen som smeller. Disse fire maskerte karene hadde gjort inntrykk på et til da uskyldig sinn. I takt med at uskylden forsvant så kom utgivelsene som perler på snor. Tenårene sto for dør, ungdomsopprør, den første jobben og flytting en to-tre ganger.
Men KISS hang med. Til tross for at noen slemminger tok platesamlingen på et tidspunkt (tyvpakk, død over deg). Men det ble skaffet på ny. Masken forsvant, originalmedlemmer forsvant og nye kom til. Maske kom på igjen, reunion turnè og enda mer drama. Men de gamle heltene fulgte med videre.
Forhold livet ut
Det skal sies at forholdet har ikke alltid vært like glødende og ikke alt KISS har gitt ut, sagt eller gjort har imponert like mye. Det er også lenge siden forrige konsert. Men forholdet har aldri tatt slutt allikevel. Noe varer livet ut, selv på avstand og musikken får en selvsagt ikke nok. Bootlegs, ikke bootlegs og andre kilder. Det blir som med iskald Coca Cola og deilig Peppes Pizza. Får aldri nok.
De siste syv årene har det til tider lått veldig skranglete. Men karene har allikevel holdt koken og gitt jernet 100 %. Selvsagt handler mye om forretninger og penger. Men det er allikevel beundringsverdig og krever sitt. Kjærligheten til dette bandet med all sminken, glammen, sexen og de banale tekstene er alltid der.
Nå venter en aller siste turnè. Den håper Stripa at tar turen innom Oslo også. Så man får med seg sine barndomshelter for aller siste gang. Før de rocker og roller seg selv inn i solnedgangen. Da kan de puste vel fortjent ut. Etter nærmere 50 år på veien.
Artikkelen ble skrevet 21. september 2018, 00:00.
Den ble oppdatert 21. september 2018, 00:10.
