I 2021 og 2022 økte matprisene og det tildels dratisk. I en tid som for mange var ille på grunn av pandemien. Nå er hverdagen mer eller mindre tilbake. Men det er krig, ekstremvær og kriser som avløser hverandre. Noe som betyr forsøkt økte matpriser.
Men hvorfor? Stripa tegner og forklarer.
Det store bildet
I 2022 skrev vi om dette og den gang var fasiten klar: tenk smart og slå til på tilbud. For faktum er når oktober 2023 skrives, at tilbudene er sjeldnere enn før. Det snakkes om konsumprisindeks, økende priser på råvarer, ekstremvær og krig i Ukraina. At det ulmer i Midt-Østen gjør heller ikke ting noe bedre.
Samtidig har grossister, butikkeiere og politikerne skodd seg godt på tiden etter pandemien i 2021 og 2022. Dette er en del av et større bilde. Noen tjener rått med penger, mens forbrukerne må innse at mer av lønningen spises opp av dyre matpriser. Det blir litt som med de høye strømprisene. Villet politikk.
Ønsker ikke likhet
Politikere, grossister og butikkeiere har gått bort fra prinsippet om likhet og fellesskapet. Gradvis sniker den amerikanske tankegangen om at enhver er sin egen lykkes smed inn i de mange tusen norske hjem. Når ikke engang et blodfattig Storting kan få slutt på dette, så forstår man at det er systematisk, symptomatisk og stikker dypt.
Å tjene penger på mat er forretning. Av typen som aldri feiler fordi mennesket trenger mat og drikke til enhver tid. Selvsagt vet politikere og gode kjøpmenn å tjene på dette. Det er ren matematikk etter ABC prinsippet. De vil heller ikke ha likhet. Likhet gir ikke større etterspørsel. Det gjør derimot ulikheter.
Renteøkning uten effekt
Norges Bank har flere ganger økt renten. I håp om å kjøle ned boligmarkedet og prisene på matvarer. Sålangt har det overhode ikke lykkes. I mange andre land slites det også med høye priser på mat og strøm. Er dette et systematisk og planlagt mønster? Selvsagt. Når ikke virus eller pandemi lenger fungerer som skremsel, så trekkes klima, knapphet og krig frem som nye skremselspunkter.
Idag er renten på 4% og det er ventet at den vil være på 6,5 % innen sommeren 2024. Det betyr fortsatt tøffe tider for Ola og Kari Normannsen. Som allerede før nevnt, en glimrende måte å holde folk nede på og ha full kontroll. Til de grader kynisk og særdeles effektivt.
Ingen reell vilje
Stadig ser vi Mathilde Solbakken som «Camilla» som reklamerer for prislÃ¥s og lave priser pÃ¥ Kiwi.
Eller Rema 1000 som later som om de har kuttet prisene. Men begge deler er bare ren og skjær bløff. For det finnes ingen reell vilje til å ville kutte prisene. Da hadde ikke en tafatt næringsminister tapt kampen mot kjedene, som bare sier: øker du renten, så skrur vi opp prisen dobbelt.
Politikere her hjemme eller ute i verden vil ha ting som de er idag. Hadde noe annet vært tilfelle, så ville de tatt grep for lenge siden. Men grossister og matkjedene vet dette. Derfor kan butikkeierne gni seg i hendene og gapskratte hele veien til banken.
Mens du og jeg må telle kroner og knapper, mens det er karneval av rumling i sulten mage.
Artikkelen ble skrevet 10. Oktober 2023, 21:00.
Den ble oppdatert 10. Oktober 2023, 21:40.
