I tidsrommet mellom månefasenes siste kvarter og nymåne, så minker månen. Fra at halve måneskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne. Inn i den usynlige månefasen: nymåne. Her går det nå fra vanskelig til nær umulig å ta gode månebilder.
Månen minker altså fra halvmåne til nymåne.
Fra 50 % til null
Rett etter månefasen halvmåne, begynner endringene. Dette er i siste kvarter og nå kan vi bare selv halvparten av måneskiva. Det er her mellomfasen starter og den kalles for minkende månesigd. Nå er perioden her da den opplyste delen av måneskiven stadig mindre. Tilslutt klarer ikke våre blotte øyne å se den. Sola lyser opp månen.
Fordi månen sender ikke ut sitt eget lys. Det gjør bare solen og stjernene. Månens overflate blir derimot reflektert fra sollyset. Halve månen er derfor alltid opplyst av direkte lys fra solen. Akkurat som på jorden. Unntaket er solformørkelser.
Hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se på jorden, varierer fra dag til dag. Dette er per definisjone de ulike månefasene.
Nymåne til fullmåne
Lunasjon. Det er tiden fra fra nymåne til neste nymåne. Synodisk måned er et annet navn. Den varer omtrent 29,5306 døgn. Eller 21 dager, 12 timer, 44 minutter og tre sekunder. For å være helt korrekt.
Vi kaller det for fire hovedfaser og fire mellomfaser. Når månefasene begynner, så er det med den usynlige nymånen. Når månen vokser til, så sies det at den er i ny.
Den første månefasen som er synlig, kalles for voksende månesigd. Den varer til hovedfasen halvmåne. I første kvarter. Den delen som er opplyst av månen, fortsetter så å vokse via mellomfasen: voksende måne (ny). Helt frem til tredje hovedfasen som er fullmåne. Tiden det tar er cirka 14 til 15 dager.
Så minkes det igjen
Ved fullmåne så begynner den opplyste delen av månen å minke igjen. Dette er en konstant gående syklus. Som kommer og går. Noe vi tross alt skal være glade for. Alternativet finnes bare i dine verste mareritt. Månen er nå i ne. Via mellomfasen minkende måne i (ne). Da når den halvmånens siste kvarter. I denne fasen er den motsatte siden av månen opplyst.
Månen minker i siste månefase som er minkende månefase. Før den igjen forsvinner inn i nymånens usynlighet. Solen opplyser månen og de forskjellige fasene styres av hvor mye lys som vises. Det er vakkert, spesielt og interessant samtidig. Månen dekkes av et svakt lys som kalles jordskinn.
Hviken side ser vi?
Mange lurer på hviken side av månen vi ser i Norge. Det er venstre side av månen vi ser her. Fordi vi er på den nordlige halvkulen. Skillelinjen mellom den mørklagte og opplyste delen av månen, kalles for terminator. Den befinner seg altså på venstre side.
For fotografen er det greit å vite at månefasene er de samme over hele verden. Prosentandelen av månens overflate er også den samme. Uansett hvor på koden du måtte være. Rotasjonen av månen gjør dog at det varierer litt på døgnet, hvordan månen ser ut i første kvarter.
Vi vil anta at bildene folk tar av månen er annerledes fra de ulike verdensdelene på jorden. Nettopp på grunn av plassering, lys og når på døgnet dette inntreffer. Det er vakkert, moro og spennende.
