Utsvevende natt med alkohol, piller og masse intimitet. Flykaptein Whip Whitaker setter seg så bak flyspakene, mens alle er lykkelig uvitende om hva som er i vente. En snydens pilot i luften, full av
sprit og dop. Det må da være veien rett ut i «ulykken»?
Det begynner med en sjarmoffensiv over callinganlegget. Deretter går det med snuten ned.
Utenom det vanlige
Denne flyturen var alt annet enn vanlig og det som kunne gå galt, det gikk galt. Men med en av tidenes mest utrolige og hasardiøse manøvre noensinne så klarte den driftige kapteinen også å være helt på dagtid (i motpol til om natten). Opp-ned og sidelengs flying er ikke hverdagskost. Men det reddet liv.
«Rett etter avgang» film er nok passende for nettopp denne filmen. Livet og ettermælet preges for det mest av det som skjedde rett etter avgang. Mens fyllangsten snikende dukker opp, møte med sÃ¥rbare personligheter og et lengre sykehusopphold avsluttes.
Noe mer bak
Men hadde egentlig fylla og narkorusen skylden? Det virker så opplagt og ferdigdømt. Men kanskje er det mer som ligger bak. Som nærmest en Anti-helt går Whitaker under jorden. Alkoholen flyter, dopet inntas og en ung kvinnelig heroist dukker opp. Som en vandrende advarsel på hvor galt det kan gå.
Alkoholen flyter, dopet inntas og en ung kvinnelig heroist dukker opp som en vandrende advarsel på hvor galt det kan gå. Veien til en enda brattere kurve lurer for dem begge. Det er en del av moralbildet i Flight.
Fallet
Hovmod fører lett til fall. Ikke bare en flykaptein under etterforskning må innse det. Ingen vil være med på at dette er noe annet enn menneskelig svikt. Men så er ikke tilfelle. Flyet datt jo regelrett fra hverandre. En flyvertinne vil ikke være med på at det finnes rusproblemer og ansvarsfraskrivelsene florerer.
Risikoer glattes over og ties ihjel. Noe som også kommer frem under høringene. Det baseres helt utelukkende på løgn som ikke kommer en flyger til fordel og rusproblemene forsøker man å skyve tilside. Hele situasjonen forverres ytterligere. En dreven pilot, men akk så skrøpelig og med store personelige problemer.
Skuffet familie, isolasjon og ensidig fremstilling tilspisser det hele. Samvittigheten innheter tilslutt Whitaker som innrømmet at han drakk. Flyet derimot, det falt fra hverandre. Noe ingen fyllekule eller noe annet kan fremskape. Flyselskapet hadde like mye skyld. De nektet for det. De falt. Så mange falt.
Skuespillet: Denzel Washington viser igjen hvilken karakterskuespiller han er og tar for seg på dekket bord. Den uansvarlige sto tilslutt frem som den mest ansvarlige av dem alle. Noe som krever karakter og dybde. Kelly Reilly gjør også en solid figur i filmen.
Det visuelle: Dramatikk fra takeoff til kræsjlanding. Det fungerer i massevis uten å undrive eller overdrive. Noe som passer som hånd i hanske i Flight.
Stemningen: Med fokus på rus, personlige problemer og passasjerene som opplever angst, redsel, panikk og frykt for sine liv. Stemningen er ekkel, mens skyldsspørsmålet henger tungt i luften fra start
til slutt.
Konklusjon: Flight er en velspilt, engasjerende og rørende film. Basert på ekte hendelser. Som vil skje igjen. Forhastede konklusjoner er ingen gitt fasit. Til det er dette for gripende og komplekst.
Terningkast: 5 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 14. januar 2020, 21:00.
Den ble oppdatert 14. januar 2020, 21:30.
