I tidsrommet mellom månefasenes siste kvarter og nymåne, så minker månen. Fra at halve måneskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne. Inn i den usynlige månefasen: nymåne. Her går det nå fra vanskelig til nær umulig å ta gode månebilder.
Månen minker altså fra halvmåne til nymåne.
Fra 50 % til null synlighet
Rett etter månefasen halvmåne, så begynner endringene. Dette er i siste kvarter og nå kan vi bare se halvparten av måneskiva. Her starter mellomfasen som kalles minkende månesigd i (ne). Nå er vi i perioden da den opplyste delen av måneskiven stadig blir mindre.
Tilslutt så klarer vi ikke å se den, med våre blotte øyne. Sola lyser opp månen. Det er slik at månen selv ikke har sitt eget lys. Bare solen og stjernene har det. Derimot så blir månens overflate reflektert fra sollyset. Noe som gjør at halve månen alltid er opplyst.
Akkurat som på jorden. Unntaket er solformørkelser. Men hva er forskjellen på minkende månesigd og minkende månesigd i ne. Det greie å vite her, er at i fase 6 er den opplyste delen vendt mot venstre. Mens i fase 8 er den i minkende og venstre del minst opplyst.
I ny: nymåne til fullmåne
Tiden fra nymåne til fullmåne kalles for lunasjon. Den blir også kalt for synodisk måne. Varigheten er på cirka 29,5306 døgn. Eller mer spesifikt: 21 dager, 12 timer, 44 minutter og tre sekunder. Månefasene begynner med den usynlige nymånen. Når månen vokser, så kalles det for at den er i ny.
Første synlige månefase er mellomfasen: voksende månesigd. Denne varer til hovefasen halvmåne i første kvarter. Deretter så fortsetter den opplysende delen å vokse til via mellomfasen voksende måne (ny). Helt til tredje hovedfasen som er fullmåne. Dette tar mellom 14 til 15 dager.
Jordskinnet
Selvom det nå bare er en liten del av månen som er opplyst, så kan hele måneskiven vises. Fordi jorden reflekterer sollyset tilbake. Da lyses resten av månen opp. Dette kalles jordskinn fordi månen blir dekket av et svakt lys. I Norge kan dette sees på venstre side. Fordi vi tilhører den nordlige halvkulen.
Selv om det er bare en liten del av månen som er direkte opplyst av solstråler etter nymåne, så kan hele måneskiva vise. Dette er fordi jorda reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av månen.
Den blir dekket av et svakt lys. Venstre side er opplyst i Norge.
Hvilken side ser vi?
Den øverste halvdelen av månen lyses opp, når den står opp. Den nederste halvdelen av månen lyser når den går ned. Skillelinjen mellom den mørklagte og opplyste delen av månen, kalles for terminator. Den befinner seg altså på venstre side.
For fotografen er det greit å vite at månefasene er de samme over hele verden. Prosentandelen av månens overflate er også den samme. Uansett hvor på kloden du måtte være. Rotasjonen av månen gjør dog at det varierer litt på døgnet, hvordan månen ser ut i første kvarter.
Noe som garantert gjør det spennende å ta bilder av månens ulike faser. På grunn av posisjon, detaljer og plassering.
