Det er noen ting som er fast nedfelt i den norske folkesjelen. Rokker man ved disse tingene så blir det bråk. Stripa setter idag et skrått blikk på 17 mai feiringen. Komformitet og pliktløpet. Eller ekte glede? For likhetstrekkene med adventstiden og julestria er svært så like.
Enten er du med i «klikken» eller så er du utenfor. Med alt det medfører.
Statusjaget
Mai er måneden i året med flest helligdager og samtidig måneden da det er konfirmasjoner, store familieselskaper og mye som skjer. Se, bli sett, være en del av flokken eller gjengen. Det blir som med juletiden som er en kjøpefest og et statusjag uten like. De som ikke har råd eller klarer å henge med, faller utenfor og blir sett ned på. Slik er det også med mai måned.
Har man ikke bunad, folkedrakt og alt tilbehøret til, er man nærmest for en spedalsk å regne. Ikke alle har råd til slike drakter eller finklær som full dress, skjorter, knapper og halve oldemora.
Det gir grobunn til hets, stygge kommentarer og hån. I en tid der det hele tiden snakkes om fellesskap, forståelse og inkludering. Nasjonalisme og parademarsj er også andre elementer, som fremsettes i kritiske øyne mot 17 mai feiringen. Der er ikke vi. Det er statusjaget vi kritiserer.
Innenfor visse grenser
For det er riktig og viktig å feire nasjonaldagen. Men ting må gjøres etter visse fornuftige rammer. Det er greit med grensesetting her. Så ikke ting tar fullstendig av. Priser på alt har gått opp og folk flest merker det. I form av en økonomisk smell. Særlig når klær til 17 mai og høytidsdagene fremover skal kjøpes inn. Bundaer, tradisjonelle folkedrakter, dress, skjorte, slips og alt tilbehøret. Det koster mye mer enn før.
Vi kan bare gjenta det. Å leve i 2026 er slettes ikke billig. I en festmåned som mai kommer dette ekstra til syne. Pølser, is eller rett på byen. Det koster. Ikke alle kan, vil eller har lyst. Mange barn og unge gruer seg til denne dagen fordi de vet det betyr mas, bråk, skjulte koder, fyll fanteri og en masse urealistiske forventinger.
Knus og knas
17 Mai er også den dagen i året det er mest bråk og vold i alle landets storbyer. Det blir litt som med julefeiringen. Alle skal være så blide, glade, søte og snille. Men glansbildet falmer fort. Folk flest er ikke alltid like søte og snille. Når barnetoget er over kommer det sanne ansiktet frem. Mens ungdom og voksne har drukket tett fra de stod opp til langt ut på mandagen etterpå.
Er dette feiring? Er dette å ha det gøy? Eller er det bare en del av et skuespill og hykleri av en annen verden. Svaret gir seg selv. Stripa vet ikke hvorfor ungdommer og godt voksne folk som burde vite bedre, denger løs på hverandre. Men det er nok et uttrykk for noe.
Forsiktig gjetning er når sirkuset er stengt og klovnene har gått hjem, så kommer faenskapen frem. Nordmenn er flinke sånt. Flaut og patetisk.
Stripa sier: at som altfor ofte med julefeiringen, så blir også 17 mai en egofest. Pomp og prakt blir til promp, forakt, knus og knas. Men det samme gjentar seg år etter år. For det passer ikke gjemenhopen å ta seg sammen, ta litt selvkritikk og ansvar for egne handlinger.
Å si hurra når det like etterpå blir helvete, er bare falskhet. Stripa konkluderer med at 17 mai har blitt et freakshow på et sirkus ingen burde besøke.
Artikkelen ble skrevet 17. Mai 2026, 12:00.
Den ble oppdatert 18. Mai 2026, 14:35.
