Clara savner moren sin veldig og ønsker seg kun en nøkkel som kan åpne en eske med en helt spesiell gave. En bokstavelig talt gylden tråd leder henne til nøkkelen, som forsvinner inn i en underlig, parallell og mysifistisk verden.
Foranledningen er et juleselskap med familien, der ball, presanger og kotyme er hovedfokuset.
Tre ulike verdener
Clara møter soldaten Phillip og tidsnok flere mus, såvel som kongelige som styrer over verdene: Land of Snowflakes, Land of Flowers og Land of Sweets. Men for å få tak i nøkklelen må den unge damen ta sjanser. Det betyr et besøk til den fjerde verden som styres av tyrannen Mother Ginger. Litt Narina?
Litt Alice I Eventyrland og kanskje bittelitt Reisen til Julestjernen også. Joda, referansene er såvisst der.
Med storslagen musikk, dans, et fantastisk visuelt bildelandskap og et snarlig hopp fra snøkledt London til en verden man drømmer om på lille julaften. Det mystiske egget krever sitt av oppmerksomhet som også pirrer Sugar Plum sin interesse.
Julestemning? Javisst. Men også visshet om at alt ikke er som det kan se ut til.
Egen agenda
Møtet med Mother Ginger og Helen Mirren i en alvorstung rolle er interessant. Vittigheter, litt sirkus, karneval og nesten omvendt psykologi. Det virker så lett, men er det en gang så enkelt? Mackenzie Foy gjør en god figur i hovedrollen som handlekraftige Clara Stahlbaum. Hun er ingen blond eller hjelpesløs Askepottfigur. Men heller mørkhåret og tøff nok. Det trengs, for Sugar Plum`s ansikte blir tidsnok sant.
Makt, dronningtittel, krig, en ansamling tinnsoldater uten sjel og overiver gjør sitt.
Med referanser til vår egen verden, selvsagt. Historien blir skjøvet litt tilside, det er vakkert, glattpolert og ikke så veldig dypt. Slik man nesten kan forvente av en Disney-film myntet på barn og sentimentale tanter, onkler eller foreldre. Når det skal sies, Keira Knightley kler det særdeles godt å være en slem drittkjerring.
GÃ¥r unna
At nøtteknekkeren er mørkhudet og tidvis vittige replikker, setter sitt preg på filmen. Men er det nok? Kostymeball i Hollywood eller inspirasjon til bedre julepynt når advent kommer. CGI`en sitter og som alt nevnt feiler ikke det visuelle eller skuespillerprestasjonene. Historien derimot er for tynn og det går altfor fort unna. Innen man har fått satt seg til rette, så er jo filmen over.
Det gode stilles opp mot det onde og utfallet er allerede risset inn i alles bevissthet. Mens familien i London sliter med å nyte julen, kjemper unge Clara sin livs eventyrkamp. Allikevel blir det desverre lett å glemme. Mystikken tar den unge prinsessen med seg tilbake til London og alt forlikes i familien med dans og glede.
Mens i kinosetet sitter spørsmålet igjen: var dette alt? Det kunne vært gått mer i dybden her og mye mer action. Barn er ikke lagd av gelè, de tåler litt fres, puff og fyrverkeri tross alt. Å være barn var magisk. Det kommer ikke helt til sin fulle rett her. Så vanskelig, så enkelt.
Terningkast: 3 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 07 november. 2018, 00:30.
Den ble oppdatert 07 november. 2018, 00:40.
