Det Ã¥pner bokstavelig talt med et smell. Voldsomme scener fra en mislykket flukt etter et ran. Politi, skyting, smell og flammehav. Det ser i utgangspunktet Ã¥pent og enkelt nok. Mens tilbakeblikk fra ransmennens hverdag surrer i bakevjen. Som premisser for «Widows«.
Tilbake står fire enker. Uten noe annet til felles en gjeld etterlatt av deres avdøde menn.
MÃ¥ forme sin egen skjebne
En rundt 10 minutters åpningssekvens forteller oss historien i historien. Det gis tidlig hint om at her er det lite tid og rom for sorg eller de mange tårene. Omgivelsene som er alt annet enn snille etableres, settingen dumpes ned i fanget på kvinnene og sjefen for ranerne: Harry Rawlings, har etterlatt seg en detaljert notebok. Om detaljer for et helt nytt ran eller flere, for sikkerhets skyld.
Veronica, Alice, Linda og Belle har ikke annet valg enn å ta skjebnen i egne hender for å kunne ha en fremtid. Kreditorer driver ikke med veldedighet og her er det lev eller dø.
Som i ransfilmer flest blir handlingen til uten de store overraskelsene. Mens historien sakte og sikkert nøstes opp foran våre øyne. Noe nytt under solen er det ikke, men råheten er til å smake og kjenne på. Den er ikke dårlig, kanskje bare litt for svak og uten punch. Nåvel.
I desperasjonens navn
Enten vi snakker om en livsfarlig edderkopp eller kvinne i trengsel, blir konsekvensen alltid den samme. Hun blir farlig. Riktignok nÃ¥r ikke dette opp til «Heat» nivÃ¥, men Steve Mc Queen har laget bortimot en sofistikert, men allikevel enkel nok ransfilm. PÃ¥ papiret virker det som ren galskap, men enkene mener alvor og har ingenting Ã¥ tape.
I Chicago`s 18 bydel går senkapitalismen sin gang. Valg, rasisme, gjenger, politivold, litt prostitusjon, korrupsjon og ikke alt er som det ser ut til under overflaten. Samfunnsdiagnose, ransfilm og dynamikk mellom fire kvinner som må jobbe sammen.
I desperasjon gjør man mye og det er ingen unntak Ã¥ spore i «Widows«.
På håret
På håret er en grei karakteristikk. Ikke bare fordi anerne èr kvinner med hår. Men like mye på grunn av enkeltscenene, psykopatien til gjeldsinnkreverne og den knappe tiden ranerne har når de først finner sitt neste bytte. Element X hjelper også godt til med å huske detaljer fremfor hele filmen under ett. Samtidig så pågår det et politisk kappløp. Har disse tingene noe å gjøre med hverandre?
De bitre scenene mellom Mulligan Senior og Junior er interessant nok. Ingen av dem er akkurat noen helgener. Robert Duvall viser at han fortsatt kan og Colin Farrell kler alltid de litt tvilsomme rollene.
Dialogene ellers i filmen er bra og kvinnene gjør da sitt. Dette går ikke helt til topps, men det fungerer. Liam Neeson kler rollen som en utspekulert drittsekk godt. Om man blir litt smartere av å se Widows på kino? Kanskje.
Men det kunne vært enda mer action, mer skyting og biljakt med enda mer flammer. Allikevel så er dette en ransfilm Steve Mc Queen kan smile godkjent av.
Terningkast: 4 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 27 november. 2018, 22:00.
Den ble oppdatert 28 november. 2018, 00:10.
