For å forstå hvordan T-banen i Oslo og Bærum ble til, så må vi begynne med forstadsbanen.
Forløperen til Trikk. Denne artikkelen handler om forstadsbanen i Oslo Vest og Bærum.
Dette er den opprinnelige forløperen til T-banens system.
Vi ser på tidsrommet mellom 1912 og 1957.
Tiden etter summeres også.
1898 og Holmenkollbanen:
• Dette var den første og opprinnelige linjen. Alt begynte her.
• Den gikk i trafikk mellom Majorstuen og Besserud i 1898.
• I 1916 ble strekningen forlenget til Holmenkollen og senere til Frognerseteren.
• Sistnevnte er endestasjon og systemets nordligste stasjon pr dags dato.
• I 1928 ble det lagt forbindelse motsatt vei. Mot øst til Nationaltheatret.
• Ordet undergrunnsbane ble for første gang brukt. I Oslo og Norge.
• Passasjerene kom raskt til og fra Sentrum.
• Plattformene og vognene var nesten like brede som idag.
• AS Holmenkollbanen drev strekningen. Den var kjent for sine trevogner.
• Det var også det første selskapet med luftledninger og dobbeltspor.
Holmenkollbanen i nyere tid:
• I 1990 ble Vest og Øst koblet sammen på T-banen.
• I 1991 tok Oslo Sporveier over driften av linjen.
• På 2000-tallet var strekningen blitt en del av Linje. 1
• Den trafikkerer gjennom sentrum og øst til Bergkrystallen.
• De gamle Høka-vognene var borte og ble erstattet av T-2000.
• Strekningen var den eneste som fortsatt benyttet luftledning.
• I 2010 begynte arbeidene med oppgradering til Metrostandard.
• Det stod ferdig til Ski VM i Holmenkollen i 2011.
• De nye MX-3000 vognene ble tatt i bruken på linjen.
• I årene 2016 til 2022 har det vært mindre oppgraderinger.
• Dette er T-banens eldste linje med stasjoner kun for 3-vognssett.
• Holmenkollen T-banestasjon er eneste stasjon som kan ta 6-vognssett.
• Ved Skifest i Holmenkollen så settes expresstog opp.
• Disse kjører fra Majorstuen, Helsfyr og Carl Berners Plass.
• Frøen og Steinerud skal legges ned.
• De blir erstattet i 2027 med Diakonhjemmet T-banestasjon.
• CBTC systemet og videre planer er «litt i det blå» her.
• Strekningen har 14 stasjoner og er 6,7 kilometer.
• Mer informasjon.
Røabanen:
• I 1912 åpnet strekningen som forstadsbane.
• Den gikk fra Oslo Vest til Bærum. Fra Majorstuen til Røa.
• Etter krigen ble strekningen oppgradert fra 1951 til 1972.
• Med Østerås som endestasjon. Den er fortsatt det idag.
• Strekningen grener seg etter Smestad T-banestasjon.
• Der trafikkerer Kolsåbanen, mens Røabanen fortsetter mot Makrellbekken.
• Strekningen fikk delvis Metrostandard i 1995.
• I årene 2016 til 2024 har det vært en rekke oppgraderinger her.
• Det planlegges også å modernisere stasjonene frem mot 2031.
• CBTC systemet skal installeres mellom 2026 til 2030.
• Strekningen har 8 stasjoner og er 4,8 kilometer.
• Mer informasjon
Sognsvannsbanen:
• I 1904 var planene klare for forstadsbane til Sognsvann..
• Først i 1914 skjedde ting. Sogn og Tåsen reiste seg.
• Aker Kommune stiftet AS Akersbanen.
• Arbeidene begynte i 1922. Men stoppet opp i 1924.
• Dette på grunn av interessekonflikt med Holmenkollbanen.
• 12 år senere i 1934 stod banen klar.
• Den hadde dobbeltspor frem til Østhorn.
• I 1939 gikk strekningen i dobbeltspor helt til Sognsvann.
• Strekningen gjennomgikk en rekke endringer fra 1948 frem til 1990.
• Da ble strekningen oppgradert til delvis metrostandard med strømskinne.
• I 1992 stod dette ferdig og ble koblet på resten av T-banenettet.
• Strekningen har 9 stasjoner og er 4,7 kilometer.
• CBTC systemet skal installeres trolig mellom 2026 til 2030.
• Mer informasjon
Veien videre? Det sies lite om dette fra Sporveiens side. Men Stripa antar at i årene 2026 til 2030 vil
det skje ting også her. Stasjonene har behov for å oppgraderes til full metrostandard.
Skinner, plattformer, skilting og merking bør byttes ut.
• Side 2
• T-banens historie
• Overgang til T-bane
• Østlige forstsdsbaner
• Tidslinje
